Ute høres det ut som om 2.verdenskrig bare hadde tatt en kort pause, og begynte igjen. Himmelens vrede lyser opp og omringer oss, vi får 1 kort sekund å tenke før det braker løs. Vreden er kommet over oss. Svake lyder av festing på en mandag og berusede mennesker klinger i ørene mine som om vi var de eneste i verden.
Lytter jeg forbi alt dette, kan jeg skimte lyder av en hjelpeløs katt og bortenfor der igjen, kan jeg høre fugler som enda ikke har lagt seg, som enda ikke vil møte morgendagen.
Hører jeg forbi snorkingen som er på andre siden av den lille leiligheten kan jeg høre trafikk. Store biler, små biler, rustne biler. Grønt lyst og rødt lys.
Jeg prøver å konsentrere meg om noe utenfor lydene, musikk. Det finnes tekster om alt, livet, døden, kjærligheten - hat. Alle de store klisjeene vi mennesker må gå gjennom i livet. Klisjeer som lett kan fange vår fulle oppmerksomhet. Gjerne på engang.
Og når man blir så besatt av noe, av en klisje, så er det vanskelig å se forbi musikken livet ditt spiller. Å finne nye noter og ord som passer sammen.
Men i dag, så stoppet musikken min, mens jeg hørte på en annen sang. En sang om... møte noe man ikke forventer å møte. Om å komme til et sted som er så anderledes enn det stedet man er fra. Så glamourøst, en annen virkelighet.
I dag skal jeg lage ny musikk, blanke noteark er funnet frem. Og jeg har bare valgt de fine tonene, de som er høye og klinger fint sammen. Teksten er ikke påskrevet enda, men jeg har mine anelser om hva som vil bli skrevet. Jeg skal ikke lenger skrive musikk om lengsel og sorg. Og den musikken jeg har skrevet mye i det siste - anger. Anger er noe av det verste jeg vet, for jeg kan ikke gjøre det om igjen.
Sorgen forsvinner sakte men sikkert, lengselen, ja den kan man finne roten til. Men angeren - den vil være der for alltid. Jeg er lei av å høre "Hva hvis jeg hadde, Tenk hvis jeg hadde, Hvorfor sa jeg ikke det, hvorfor sa jeg det, herregud, jeg ANGRER" Nei, i dag skal jeg slutte med det. For jeg har funnet frem nye noteark, og disse har ikke plass til anger.
Nei, for jeg skal nemlig fylle den med fine ord som: Glede, lykke, kjærlighet, vennskap, vakre ting, blomster, markjordbær, nydelige kjoler, latter!, sang, fuglekvitter, soloppganger. Smil.
Uansett hva som skjer, skal jeg fylle notearket mitt med vakre detaljer som omkranser mindre verdifulle ting.
Adjø, gamle noteark. Jeg tror ikke jeg greier å savne deg.
